Det Norske Akademis Ordbok

sigill

sigill 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; sigillet, sigiller
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
sigillet
ubestemt form flertall
sigiller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sigi´l:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig via tysk Sigill, fra latin sigillum, diminutiv av signum 'tegn, merke'; samme ord som segl
BETYDNING OG BRUK
1 
om eldre forhold
 figur, tegn (ofte våpenmerke) eller initialer, navn som er (rettsgyldig) merke for en person eller institusjon, ofte innstemplet i bløtt materiale (bly, voks, lakk) som er anbrakt på et dokument for å tjene til stadfesting, bekreftelse (ofte istedenfor eller ved siden av underskrift)
; segl
EKSEMPEL
  • norske sigiller fra middelalderen
SITATER
  • jeg skal vise jer recepten, guldmagerkunstens mystiske sigill
     (Samtiden 1905/285 Nils Kjær)
  • efter at hun … hadde lovet renlevnet, lydighet mot abbedissen og søstrene og til tegn paa at hun frasa sig al raadighet over jordisk gods hadde git sit sigill i Sira Eiriks hænder, … fik hun bære en dragt lik søstrenes
     (Sigrid Undset Korset 474 1922)
  • i omskriften på kong Sverres sigill stod der, med fine latinske innrim, Suerus Rex Magnus, ferus ut leo, mitis ut agnus
     (Det norske folks liv og historie gjennem tidene II 228 Edvard Bull 1931)
     | jf. innrim
  • overført
     
    tuntræ skulde der være paa hver god gaard; … det var selve gaardens symbolum og sigillum
     (Vilhelm Krag Denne taalmodigheda 39 1933)
  • på et sigil fra 1347 finner vi … en korsfestelsesfremstilling
     (Sigurd Grieg Middelalderske byfund fra Bergen og Oslo 132 1933)
  • overført
     
    dette teufels blodige sigillum
     (Johan Falkberget Christianus Sextus II 24 1938)
     | brennemerket i pannen; jf. teufel
  • Norges rettmessige stilling i unionen … måtte bli tydelig betegnet … ved formen av den kongelige titulatur og ved myntpreg og sigiller
     (Bernt A. Nissen Det nye Norge grunnlegges 299 1964)
  • riktignok satte mange lavadelsmenn fremdeles sine gamle sigiller under brevene og bar stolt fram våpenskjoldene når de red til kirke
     (Karsten Alnæs Historien om Norge 2 474 1997)
2 
om eldre forhold
 voksklump, voksstykke, stemplet med sigill, anbrakt over knuten av lærrem eller snor som er trukket gjennom den oppbøyde underkanten av et pergamentbrev
; segl
SITAT
  • av sigillene eksisterer nu bare Finvid Finvidssons; men remsene til de andre fire henger fremdeles på brevet
     (Edvard Bull Jemtland og Norge 71 1927)