Det Norske Akademis Ordbok

sigill

sigill 
substantiv
BØYNINGet; sigillet, sigiller
UTTALE[sigi´l:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig via tysk Sigill, fra latin sigillum, diminutiv av signum 'tegn, merke'; samme ord som segl
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
 figur, tegn (ofte våpenmerke) eller initialer, navn som er (rettsgyldig) merke for en person eller institusjon, ofte innstemplet i bløtt materiale (bly, voks, lakk) som er anbrakt på et dokument for å tjene til stadfesting, bekreftelse (ofte istedenfor eller ved siden av underskrift)
; segl
EKSEMPEL
  • norske sigiller fra middelalderen
SITATER
  • jeg skal vise jer recepten, guldmagerkunstens mystiske sigill
     (Samtiden 1905/285 Nils Kjær)
  • efter at hun … hadde lovet renlevnet, lydighet mot abbedissen og søstrene og til tegn paa at hun frasa sig al raadighet over jordisk gods hadde git sit sigill i Sira Eiriks hænder, … fik hun bære en dragt lik søstrenes
     (Sigrid Undset Korset 474 1922)
  • i omskriften på kong Sverres sigill stod der, med fine latinske innrim, Suerus Rex Magnus, ferus ut leo, mitis ut agnus
     | jf. innrim
  • overført
     
    tuntræ skulde der være paa hver god gaard; … det var selve gaardens symbolum og sigillum
     (Vilhelm Krag Denne taalmodigheda 39 1933)
  • på et sigil fra 1347 finner vi … en korsfestelsesfremstilling
     (Sigurd Grieg Middelalderske byfund fra Bergen og Oslo 132 1933)
  • overført
     
    dette teufels blodige sigillum
     (Johan Falkberget Christianus Sextus II 24 1938)
     | brennemerket i pannen; jf. teufel
  • Norges rettmessige stilling i unionen … måtte bli tydelig betegnet … ved formen av den kongelige titulatur og ved myntpreg og sigiller
     (Bernt A. Nissen Det nye Norge grunnlegges 299 1964)
  • riktignok satte mange lavadelsmenn fremdeles sine gamle sigiller under brevene og bar stolt fram våpenskjoldene når de red til kirke
     (Karsten Alnæs Historien om Norge 2 474 1997)
om eldre forhold
 voksklump, voksstykke, stemplet med sigill, anbrakt over knuten av lærrem eller snor som er trukket gjennom den oppbøyde underkanten av et pergamentbrev
; segl
SITAT
  • av sigillene eksisterer nu bare Finvid Finvidssons; men remsene til de andre fire henger fremdeles på brevet
     (Edvard Bull Jemtland og Norge 71 1927)