sigd - Det Norske Akademis ordbok

sigd

substantiv

BØYNINGen; sigden, sigder

UTTALE[sigd]

ETYMOLOGI

av norrønt sigðr; beslektet med sag og saks

BETYDNING OG BRUK

redskap dannet av et krummet blad festet på et kort skaft, til å skjære særlig korn eller løv med

; skyru

SITATER

I bor højt oppe, hvor kulden oftere skjærer kornet end sigden

(Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 394)
bruke ljaa og sigd

(Sigrid Undset Korset 476 1922)
en jente [står] og skjærer lauv med en sigd

(Johan Bojer Folk ved sjøen 188 1929)

UTTRYKK

hammer og sigd

de to redskapene som er kommunistisk symbol for arbeideren og bonden, bl.a. i Sovjetunionens offisielle emblem eller våpen

foran på den store skinnluen satt hammer og sigd

(Lise Børsum Fjerndomstol Moskva 117 1951)
det [var] ikke en hammer og sigd mer å se i hele Berlin, ikke … et tegn til noe politisk parti utenom Hitlers eget

(Elisabeth Dored For meg er jorden rund 183 1955)
metonymisk

du tror kanskje mest på hammer og sigd?

(Jon Michelet Blodige strender 81 2015)

| på kommunismen

overført

måneskiven når månen er mellom nymåne og halvmåne (idet den da ligner en sigd)

SITAT

i den grønblaa luft stod nymaanens sigd med en blank stjerne i fanget

(Sigrid Undset Kransen 201 1920)