Det Norske Akademis Ordbok

sag

sag 
substantiv
BØYNINGen; sagen, sager
UTTALE[sa:g]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt sǫg; jf. tilsvarende dansk form sav, av gammeldansk saw (her muligens fra middelnedertysk sāge)
BETYDNING OG BRUK
1 
hånd- eller maskinredskap med tannet stålblad til å skjære i hardt materiale, særlig tre
 | jf. båndsag, grindsag, håndsag, løvsag, oppgangssag, sirkelsag, stikksag
SITATER
  • foreldet
     
    saugen gik … med suus og med bruus
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Huldreeventyr og Folkesagn, 1. samling 14 1845)
     | om Brekkesagen
  • til det gryede lidt ad dag brugte Ole [Høiland] flink sin saug
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,2 255)
  • dialektalt
     
    jeg visste at sava var dårlig
     (Gabriel Scott Skipper Terkelsens levnetsløp 70 1935)
  • jeg tørker klinete sagmugg og bensin- og oljesøl av saga
     (Per Petterson Ut og stjæle hester LBK 2003)
  • i fjorten dager holdt mennene på med øks og sag, hammer og spiker
     (Torill Thorstad Hauger Amerika, Amerika! LBK 1987)
2 
sagbruk
EKSEMPEL
  • kjøre tømmer til sagen, saga
SITATER
  • drive møllebrug og sag
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 193)
  • [gutten] syntes at være ilde til mode ved al den larm og uro, som herskede i sagen
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 167 1879)
  • vi kan utvide sagen og selge unna egen trelast
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 34 1964)
  • når du står ute på saga i svinkulda og lemper plank hele dagen, føler’u ingen trang til å pumpe jern i helsestudioet på Trøgstad om kvelden
     (Jon Michelet Den frosne kvinnen LBK 2001)
  • sløydlærer Lars Gjerdsbakk … tok med seg fjøler fra saga i Gjerdsbakkene
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
UTTRYKK
dra på saga!
i uttrykk for avvisning, overraskelse e.l.