Det Norske Akademis Ordbok

innsig

innsig 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til sige inn; annet ledd sig
BETYDNING OG BRUK
1 
det å sige inn
SITATER
  • her var noget [værskifte, nedbør] paa indsig, han kjendte det i luften, hørte det paa elvesuset
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 3 1918)
  • store og små innsig av fremmede elementer
     (A.W. Brøgger Det norske folk i oldtiden 16 1925)
  • et plutselig innsig av godt humør og forventning
     (Dag Solstad Professor Andersens natt LBK 1996)
  • det er varmende innsig fra syd
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)
1.1 
især om fisk (i stim)
 det å sige, trekke (langsomt) inn mot land
SITATER
  • hvor silden i lang tid har havt stadig indsig, danner sig efterhånden en by
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 297)
  • et varsel om, at silden var paa indsig
     (Elisabeth Cathrine Welhaven Fra Staden og Stranden 85 1870)
  • stort indsig av torsk og kolje
     (Morgenbladet 1930/228/5/1)
  • hele vestkysten venter nu sildens indsig
     (Dagsposten 1931/296/1/5)
  • i 20-årene skrumpet innsiget, og etter 1930 forsvant skreien nesten helt [ved Veiholmen på Nordmøre]
     (Karsten Alnæs Historien om Norge 4 282 1999)
2 
noe (især stimfisk) som siger inn
SITAT
  • skreien ankommer ikke paa engang, men i flere kolonner eller indsig
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 4 1865)
3 
sted hvor noe er seget inn eller seget sammen
; innsøkk
; søkk
SITAT
  • hun lo lydløst og hjerteligt, saa indsigene under de høje runde kindben blev dybere
     (Amalie Skram Samlede Værker II 272)