Det Norske Akademis Ordbok

bosetter

bosetter 
substantiv
BØYNINGen; bosetteren, bosettere
UTTALE[bo:`setər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av bosette med suffikset -er; jf. engelsk settler
BETYDNING OG BRUK
person som bosetter seg på et nytt sted, især et som fra før er bebodd av personer som tilhører en annen folkegruppe
 | jf. nybygger
SITATER
  • fra begynnelsen av synes det å ha eksistert et fredelig samvirke mellom norrøne bosettere og keltere og piktere i Irland, Skottland og vesterhavsøyene
     (Karsten Alnæs Historien om Norge 1 146 1996)
     | jf. pikter
  • EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen vil ha sanksjoner mot israelske bosettere som står bak angrep mot palestinere på den okkuperte Vestbredden
     (NTBtekst 13.12.2023)