bosetter
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bosetteren, bosettere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bosetteren
ubestemt form flertall
bosettere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bo:`setər]
BETYDNING OG BRUK
person som bosetter seg på et nytt sted, især et som fra
før er bebodd av personer som tilhører en annen folkegruppe
| jf. nybygger
SITATER
-
fra begynnelsen av synes det å ha eksistert et fredelig samvirke mellom norrøne bosettere og keltere og piktere i Irland, Skottland og vesterhavsøyene| jf. pikter
-
EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen vil ha sanksjoner mot israelske bosettere som står bak angrep mot palestinere på den okkuperte Vestbredden(NTBtekst 13.12.2023)