septett
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; septetten, septetter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
septetten
ubestemt form flertall
septetter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[septe´t:]
ETYMOLOGI
via tysk Septett, fra italiensk settetto, avledet
av italiensk sette 'syv' med diminutivsuffikset -etto, til latin septem 'syv'; jf. duett
BETYDNING OG BRUK
1
musikk
musikkstykke for syv instrumenter eller sangstemmer (med
eller uten ledsagelse)
SITATER
-
kammermusikkonsertene ga Beethovens septett og strykekvintett
2
ensemble på syv