sentrum
substantiv
UTTALE[se´ntrum]
ETYMOLOGI
via latin centrum, fra gresk kentron 'spiss, passerspiss, midtpunkt'
BETYDNING OG BRUK
1
midten av noe
| jf. senter
1.1
midtre, mest sentrale del av en by, bygd
| jf. bykjerne
EKSEMPLER
-
byens sentrum
-
ta trikken til sentrum
SITATER
-
kan du si meg veien til sentrum?(Marianne Røise Kielland Kjøttsøvn LBK 2004)
-
han er på vei til landsbyens sentrum(Adelheid Seyfarth Fars hus LBK 2005)
-
hun slengte posene med musikk og bøker i bilen og kjørte til butikkene i sentrum(Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)
1.2
geometri
midtpunkt
; punkt innenfor en lukket kurve eller i en (sirkel)flate
som halverer alle linjer gjennom punktet
1.3
anatomi
sentral gruppe av nerver i hjernebarken
2
politikk
politisk parti eller gruppering med mellomstandpunkt,
især mellom høyre og venstre
| jf. sentrumsparti
SITAT
-
maktrelasjonen sentrum-periferi ble … forskjøvet i [høyre-]partisentrets favør gjennom [19]20-årene
3
viktig, sentralt sted for en bestemt aktivitet, funksjon
eller begivenhet
| jf. senter
SITATER
-
overførtengang hadde [maleren] været et centrum, nu merket han, at man langsomt og forsigtig begyndte at puffe ham ind i et mørkt hjørne
-
overførtkorset er centrum i den kristne religion
-
her er kirken centrum, ser De, det er det eneste stedet hvor folket møtes
-
folk ville komme fra all verdens kanter. Pilegrimer som søkte Lyset og Stillheten. Om noen år ville Thaza bli klodens åndelige sentrum
-
sentrum for den nye byggemåten [dvs. gotikken] var Paris: Ile-de-France
-
Oslo har hele tiden vært det helt selvfølgelige sentrum i utviklingen av graffiti(Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)