Det Norske Akademis Ordbok

midtpunkt

midtpunkt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
særlig matematikk
 punkt på en linje som deler den i to like store deler
; punkt som ligger midt mellom to (eller flere) andre punkter
; sentrum (i en sirkel e.l.)
1.1 
heraldikk
 midtre punkt i våpenskjold
1.2 
sted som ligger (omtrent) i midten av et område
EKSEMPEL
  • Norges offisielle geografiske midtpunkt ligger i Steinkjer kommune
SITAT
  • [huset] lå i en liten hage der et stort svømmebasseng utgjorde midtpunktet
     (Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)
2 
overført
 sted, institusjon, person som innenfor et visst område eller en viss krets inntar en ledende, dominerende stilling
EKSEMPLER
  • Rom var i middelalderen Europas midtpunkt
  • London var midtpunktet for verdenshandelen
  • hun var festens midtpunkt
SITATER
  • han var midtpunktet for alt
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 53 1882)
  • helt fra fødselen av er barnet det selvfølgelige midtpunkt for foreldrenes omsorg
     (Arild Haaland Nazismen i Tyskland 188 1955)
  • husmoren er ikke lenger noe naturlig midtpunkt
     (Per Bratland Er vi slik? 186 1971)
  • [hun] hadde trivdes aldeles ypperlig som festens midtpunkt og nattens dronning
     (Espen Haavardsholm Det innerste rommet 188 1996)
  • Wessells … var et av midtpunktene i Christianias sosietetsliv
     (Børre Qvamme Halfdan Kjerulf og hans tid 71 1998)
  • Kirken var det samlende midtpunktet
     (Dag Østerberg Det moderne 104 1999)