Det Norske Akademis Ordbok

sentralitet

sentralitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sentraliteten, sentraliteter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sentraliteten
ubestemt form flertall
sentraliteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sentralite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av sentral med suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 det å ha (en grad av) sentral beliggenhet
SITATER
  • sentralitet, boligens lokalisering i forhold til regionsenteret
     (Byggekunst 1970/nr. 1/19)
  • sentraliteten gjorde oss til et meget besøkt hus. Morgenbladgården var en klagemur
     (Morgenbladet 02.01.1979/14)
  • de spesielle distriktspolitiske virkemidlene som er konsentrert til kommuner med lav sentralitet
     (Norges offentlige utredninger 1992:15/124)
2 
litterært
 det å være sentral, utgjøre et sentrum
SITAT
  • det viktigste karakteristiske trekk [for] en by er at den er et mangesidig økonomisk, politisk og kulturelt sentrum for et område som i grunnen er vanskelig å begrense. Denne egenskap kalles byens sentralitet, og det kreves en viss minimal styrke av sentralitet for at en bosetning skal kunne gjelde som by
     (Heimen 1967/nr. 4/178)