Det Norske Akademis Ordbok

senilitet

senilitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; seniliteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
seniliteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[senilite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av senil med suffikset -itet; jf. engelsk senility, fransk sénilité, tysk Senilität
BETYDNING OG BRUK
i dagligtale, kan oppfattes støtende
 det å lide av demens som følge av alderdom
; alderdomssvekkelse
SITAT
  • noen av dem var godt på vei inn i seniliteten
     (Richard Herrmann Victoria 262 1987)