halm
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; halmen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
halmen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[halm]
ETYMOLOGI
av norrønt halmr
BETYDNING OG BRUK
kollektivt
(tørre, visne) stengler og blader av kornsorter, erter
og andre åkervekster etter at kjerner eller frø er tresket ut
EKSEMPEL
-
høy og halm
SITATER
-
de var lykkelige over å ha unnsluppet og sovnet i halmen under et bilde av jomfru Maria og et lite alter der det brant et vokslys
-
i halmen yrte det av utøy(Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
UTTRYKK
komme fra dynen i halmen
se dyne
(hoppe) i halmen (med noen)
(grunnbetydning '(hoppe) i sengehalmen
(med noen)', dvs. '(gå) til sengs (med
noen)')
muntlig, overført
(ha) seksuelt samkvem (med noen)
-
ikke hoppe i halmen med hvem som helst
-
et lite feilskjær i halmen og vips er du på foreldreplaneten(Bergens Tidende 1996 LBK)
-
sprengkåte piker kunne man finne overalt. Men når det gikk som hetest for seg i halmen, hvisket også de et ord eller to om forsiktighet