Det Norske Akademis Ordbok

halm

halm 
substantiv
BØYNINGen; halmen
UTTALE[halm]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt halmr
BETYDNING OG BRUK
kollektivt
 (tørre, visne) stengler og blader av kornsorter, erter og andre åkervekster etter at kjerner eller frø er tresket ut
EKSEMPEL
  • høy og halm
SITATER
  • de var lykkelige over å ha unnsluppet og sovnet i halmen under et bilde av jomfru Maria og et lite alter der det brant et vokslys
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)
  • i halmen yrte det av utøy
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
UTTRYKK
komme fra dynen i halmen
se dyne
(hoppe) i halmen (med noen)
 (grunnbetydning '(hoppe) i sengehalmen (med noen)', dvs. '(gå) til sengs (med noen)')
muntlig, overført
 (ha) seksuelt samkvem (med noen)
  • ikke hoppe i halmen med hvem som helst
  • et lite feilskjær i halmen og vips er du på foreldreplaneten
     (Bergens Tidende 1996 LBK)
  • sprengkåte piker kunne man finne overalt. Men når det gikk som hetest for seg i halmen, hvisket også de et ord eller to om forsiktighet
     (Arvid Hanssen Ubåtnetter 50 1993)