Det Norske Akademis Ordbok

senge

senge 
verb
Informasjon
BØYNINGsenget, senget, senging
preteritum
senget
perfektum partisipp
senget
verbalsubstantiv
senging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[se`ŋ:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av seng
BETYDNING OG BRUK
1 
mest dialektalt, muntlig
; intransitivt
 gå til sengs
; køye
2 
mest dialektalt, muntlig
; transitivt
 legge til sengs
; sørge for å få i seng
SITAT
  • [hun] senget gutten
     (Magnhild Haalke Allis sønn 55 1935)