Det Norske Akademis Ordbok

sender

sender 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; senderen, sendere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
senderen
ubestemt form flertall
sendere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[se`n:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av sende med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person (eller institusjon) som sender (noe)
 | jf. avsender
kringkasting, telekommunikasjon, teknikk
 utstyr eller stasjon til utsending av elektromagnetisk stråling
SITAT
  • sommeren 1944 og framover hadde tyskerne på Voss blitt mer og mer overbevist om at det opererte en illegal sender i traktene
     (Arnfinn Haga Hunden uler mot månen 106 1995)
     | jf. illegal