sender
substantiv
UTTALE[se`n:ər]
BETYDNING OG BRUK
2
kringkasting, telekommunikasjon, teknikk
utstyr eller stasjon til utsending av elektromagnetisk stråling
| jf. radiosender, fjernsynssender
SITAT
-
sommeren 1944 og framover hadde tyskerne på Voss blitt mer og mer overbevist om at det opererte en illegal sender i traktene| jf. illegal