sender
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; senderen, sendere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
senderen
ubestemt form flertall
sendere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[se`n:ər]
BETYDNING OG BRUK
2
kringkasting, telekommunikasjon, teknikk
utstyr eller stasjon til utsending av elektromagnetisk stråling
| jf. radiosender, fjernsynssender
SITAT
-
sommeren 1944 og framover hadde tyskerne på Voss blitt mer og mer overbevist om at det opererte en illegal sender i traktene| jf. illegal