Det Norske Akademis Ordbok

senat

senat 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; senatet, senater
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
senatet
ubestemt form flertall
senater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sena:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin senatus, grunnbetydning 'forsamling som består av eldre menn'; til senex 'gammel'; jf. senil; jf. tysk Senat, engelsk senate
BETYDNING OG BRUK
1 
om forhold i antikkens Roma
 rådgivende (og regjerende) forsamling, råd (som opprinnelig bestod av overhodene for de 300 patrisiske slektene)
SITAT
  • et senat – tilfals for gunst og gave
     (Henrik Ibsen Catilina 18 1875)
2 
om utenlandske, særlig tyske forhold
 styrende råd i en fristad
SITAT
  • [Joseph Joachim (1831–1907)] deltar i det almene kulturlivet og sitter i Berlins senat
     (Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
     | i siste halvdel av 1800-tallet
3 
(navn på) et av to kamre i lovgivende forsamling i forskjellige land, bl.a. i USA, Frankrike og Italia
SITATER
  • to år senere [i 1713] flyttet endelig det russiske senatet til Sankt Petersburg
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • [filibustermetoden ble] anvendt av demokratene i Senatet for å trenere godkjenningen av presidentens nominasjoner
     (Ole O. Moen USA LBK 2005)
  • sosialdemokratene … gikk til valg på at senatet burde avskaffes
     (Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro LBK 2003)