fristad
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fristaden, fristeder 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fristaden
ubestemt form flertall
fristeder
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd stad
BETYDNING OG BRUK
1
om eldre, utenlandske forhold
by med en viss statsrettslig selvstendighet
| jf. riksstad
SITATER
-
etter Napoleons fall i 1815 gjenvant [Hamburg] sin stilling som selvstyrt fristad(Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
-
Amsterdam var en hel storby forvandlet til en fristad, hyllet inn i en sursøt lukt(Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
2
bydel med delvis uavhengig status
EKSEMPEL
-
fristaden Christiania i København