Det Norske Akademis Ordbok

semule

semule 
substantiv
BØYNINGen; semulen
UTTALE[semu:´lə]Uttale-veiledning
VARIANTsemulje▵
ETYMOLOGI
via fransk semoule (eldre fransk også semouille), fra italiensk semola, av latin simila 'fint hvetemel'; jf. semmel
BETYDNING OG BRUK
matlagning
 semulegryn
SITATER
  • i flertall, sjelden
     
    nye semule (eiergryn)
     (Farsunds Avis 14.04.1891/3)
     | i annonse
    ; jf. eiergryn
  • lørdag: Stekt fersk sild, poteter. Melkevelling (ris, havre, semule, byggryn)
     (Smaalenenes Amtstidende 07.06.1934/5)
  • hennes egen, merkelige lukt, en blanding av semulje, kaffe, møllmiddel, støv, terpentin og dessuten noe ubestemmelig
     (Jens Bjørneboe Blåmann 100 1959)