semmel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; semmelen, semler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
semmelen
ubestemt form flertall
semler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[se´m:(ə)l]
ETYMOLOGI
via middelnedertysk semel, semele, fra latin simila 'fint hvetemel';
jf. tysk Semmel, norrønt similja, simili 'fint hvetemel'; jf. similiebrød, semule
BETYDNING OG BRUK
lite rundstykke (av fint hvetemel)