Det Norske Akademis Ordbok

seminarist

seminarist 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; seminaristen, seminarister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
seminaristen
ubestemt form flertall
seminarister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[seminari´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Seminarist; avledet av latin seminarium, grunnbetydning 'planteskole'; se seminar; jf. suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
1 
om eldre forhold
 student ved lærerskole
; person med lærerskoleutdannelse
SITATER
  • jeg [vil] minne skolekommisjonen om at læreren … ikke [er] seminarist. Han har ikke høyere utdanning enn en hvilken som helst mann som har gått for presten
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv 266 1997)
  • i 1864 ville den nye presten i Vågå skifte ut den hjemmelærte skolemesteren … med en velskolert seminarist fra Sunnmøre
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
2 
kirkevesen
 student ved (katolsk) presteseminar
SITAT
  • [ved militærkuppet ble] sosialt radikale katolske lærere, seminarister, nonner og prester fengslet og flere av dem drept
     (Vårt Land 27.03.2013/42)
3 
litterært, nedsettende
 halvstudert person som gjør seg viktigere enn han er
; person preget av seminarisme
SITATER
  • læreren ved fattigskolen … var seminarist og som de fleste saadanne personer affecteret og noget indbildsk
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 321)
  • [jeg må] være dus med seminarister og slige halvstuderte røvere
     (Henrik Ibsen De unges forbund 149 1874)
  • [foreldrene] godtok [sjelden] lærernes autoritet. Hva visste vel en skarve «seminarist» som aldri hadde vært utenfor Norges grenser!
     (Ebba Haslund Som plommen i egget 60 1987)
  • han var litt sånn, Werner, seminarist, en som likte å menge seg med de rette
     (Kjell Ola Dahl Seksognitti 72 1994)