Det Norske Akademis Ordbok

selvutbytting

selvutbytting 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; selvutbyttingen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
selvutbyttingen
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd verbalsubstantiv til utbytte, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
det å strekke sin arbeidsinnsats for langt
; rovdrift på en selv
SITATER
  • regulering av arbeidsinnsats begrunnes med at den enkelte må beskyttes mot sin manglende evne til å overskue og ta i betraktning alle konsekvenser av sine egne valg. Uttrykt annerledes – den enkelte må beskyttes mot selvutbytting
     (Norges offentlige utredninger 1999:34/46)
  • når folk hverken tar seg tid til å gå på toalettet eller spise lunsjen utenfor kontoret, er vi ikke langt unna selvutbytting
     (Gemini 2002/nr. 2/15)