Det Norske Akademis Ordbok

selvsupplering

selvsupplering 
substantiv
ETYMOLOGI
annet ledd verbalsubstantiv til supplere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
administrasjon
 det at et kollegium, et råd e.l. supplerer seg selv, selv velger sine nye medlemmer når det oppstår ledighet
; kooptasjon