Det Norske Akademis Ordbok

supplere

supplere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsupplerte, supplert, supplering
preteritum
supplerte
perfektum partisipp
supplert
verbalsubstantiv
supplering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[suple:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin supplere 'utfylle'; se også supplerende
BETYDNING OG BRUK
gjøre mer fullstendig
; utfylle
 | jf. komplettere
SITATER
  • ja, minsæl lever vi i forlovelsernes tid; jeg kan såmæn supplere listen
     (Henrik Ibsen De unges forbund 215 1874)
  • busser skal supplere den skinnegående trafikken, blant annet gjennom såkalte matebusser, som frakter passasjerene til knutepunkter for tog, bane og ekspressbuss
     (aftenposten.no 03.12.2012)
UTTRYKK
supplere hverandre
utfylle hverandre
  • det var den almindelige mening om dem, at de paa en heldig maade supplerede hinanden
     (Alexander L. Kielland Novelletter 89 1879)
  • partene opplever at de gjør hverandre gode, at de har kompetanse og tilbud som supplerer hverandre, og at samarbeidet er utmerket
     (hive.no (Høgskolen i Vestfold) 13.08.2013)
supplere seg selv
om komité, utvalg, styre e.l.
 selv oppnevne flere medlemmer
 | jf. selvsupplerende
  • styret supplerer seg selv ved behov
  • utvalget supplerer seg selv og rapporterer til styret i etterkant
     (saih.no (Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond) 04.02.2011)