Det Norske Akademis Ordbok

gjenstridig

gjenstridig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLgjenstridig
nøytrum
gjenstridig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jenstri:´di]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til foreldet gjenstride 'stri imot'
BETYDNING OG BRUK
om person eller dyr
 som (trassig, selvrådig) stritter imot eller er tilbøyelig til å stritte imot påvirkning, råd, påbud
EKSEMPEL
  • en gjenstridig elev
SITATER
  • [dere må] ikke være gjenstridige mod Herren
     (4 Mos 14,9 eldre oversettelse; 201: gjør bare ikke opprør mot Herren)
  • de forvildede og gjenstridige maatte samles i en stærk og levende kirke under korsets tugt
     (Alexander L. Kielland Sne 54 1886)
  • [prestene i Israel] var Guds mest gjenstridige fiender, sa domsprofetene
     (Trond Berg Eriksen Den usynlige død og andre essays 71 1986)
som vanskelig lar seg behandle eller forme
EKSEMPEL
  • et gjenstridig materiale
SITATER
  • en digter af lidenskabelig sanddruhed har taget det gjenstridigste stof, og det er blevet kunst
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 98)
     | om Leonid Andréjevs «I taagen»
  • den som vil naa det fuldkomne og uforgjængelige, maa vite at seire i kampen med et gjenstridig stof
     (Lorentz Eckhoff Paul Verlaine og symbolismen 19 1923)
  • jeg strakte meg langt ut for riktig å få tak på en ekkel, gjenstridig fluelort oppe i høyre hjørne
     (Eva Ramm Med støv på hjernen 31 1958)
  • en kraftig avbitersaks, av den typen som man anvender på gjenstridige tornebusker
     (Jan Mehlum Det annet kinn LBK 1999)