selvprøvelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
det å prøve seg selv (sin karakter, viljestyrke e.l.)
SITATER
-
efter en lang selvprøvelse bad [han om] at i dette stykke måtte vorherre ikke prøve ham
-
fra kristendommen [har europeeren fått] selvprøvelsen, jegets indre liv med alle dets problemer