prøvelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; prøvelsen, prøvelser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
prøvelsen
ubestemt form flertall
prøvelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[prø:`v(ə)lsə]
BETYDNING OG BRUK
1
det å prøve
; grundig, kritisk undersøkelse
; gransking
SITATER
-
en prøvelse af stykkets enkeltheder
-
[ikke noe av det som er anført] synes at staa for en nærmere prøvelse(Morgenbladet 1929/356/4/2)
-
ingen må bli professor uten en høi videnskapelig prøvelse(Dagbladet 1937/65/3/1)
-
[anken over saksbehandlingen] er nu av kjæremålsutvalget henvist til prøvelse i høiesterett(Aftenposten 1938/93/6/5)
-
det var som om Norges rolle under krigen var oppe til prøvelse, både rettslig og moralsk(Annæus Schjødt Mange liv LBK 2004)
2
hard påkjenning (for sinnet)
SITATER
-
Herren vet altså å fri de gudfryktige ut av prøvelser(1 Pet 2,9)
-
forsynet havde ganske vist havt sin hensigt med at sende denne prøvelse
-
nye kapellaner var ellers [fattigfogdens] prøvelse
-
en prøvelsens tid
-
prøvelser, Gud hadde lagt paa Gyrd og Inga
-
en mann som prøvelsene har lutret
-
det var en prøvelse å ha en far som skulle fortelle medpassasjerene hva slags vidunder han hadde til sønn, mens han i virkeligheten mente å opplyse om hvilken enestående far og pedagog han var(Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
-
brakkelivet er en prøvelse(Tore Rem Sin egen herre 364 2009)
-
Jens … hadde gått gjennom så mange prøvelser i livet og [var derfor] blitt så mild(Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 41 2010)
3
person som er en plage for omgivelsene
; kors
SITATER
-
aa, det er en fortrædelig knekt, en riktig prøvels hele personen
-
han Deinboll er en prøvelse