Det Norske Akademis Ordbok

prøvelse

prøvelse 
substantiv
BØYNINGen; prøvelsen, prøvelser
UTTALE[prø:`v(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til prøve, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
det å prøve
; grundig, kritisk undersøkelse
; gransking
SITATER
  • en prøvelse af stykkets enkeltheder
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 231)
  • [ikke noe av det som er anført] synes at staa for en nærmere prøvelse
     (Morgenbladet 1929/356/4/2)
  • ingen må bli professor uten en høi videnskapelig prøvelse
     (Dagbladet 1937/65/3/1)
  • [anken over saksbehandlingen] er nu av kjæremålsutvalget henvist til prøvelse i høiesterett
     (Aftenposten 1938/93/6/5)
  • det var som om Norges rolle under krigen var oppe til prøvelse, både rettslig og moralsk
     (Annæus Schjødt Mange liv LBK 2004)
2 
hard påkjenning (for sinnet)
SITATER
  • Herren vet altså å fri de gudfryktige ut av prøvelser
     (1 Pet 2,9)
  • forsynet havde ganske vist havt sin hensigt med at sende denne prøvelse
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 244)
  • nye kapellaner var ellers [fattigfogdens] prøvelse
     (Alexander L. Kielland Fortuna 57 1884)
  • en prøvelsens tid
     (Bernt Lie Mot Overmagt 230 1907)
  • prøvelser, Gud hadde lagt paa Gyrd og Inga
     (Sigrid Undset Kransen 102 1920)
  • en mann som prøvelsene har lutret
     (Ingrid Lindbäck Langaard Edvard Munch. Modningsår 232 1960)
  • det var en prøvelse å ha en far som skulle fortelle medpassasjerene hva slags vidunder han hadde til sønn, mens han i virkeligheten mente å opplyse om hvilken enestående far og pedagog han var
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
  • brakkelivet er en prøvelse
     (Tore Rem Sin egen herre 364 2009)
  • Jens … hadde gått gjennom så mange prøvelser i livet og [var derfor] blitt så mild
     (Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 41 2010)
3 
person som er en plage for omgivelsene
; kors
SITATER