Det Norske Akademis Ordbok

selvplaging

selvplaging 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd verbalsubstantiv til plage, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
det å plage seg selv
; selvplageri
SITATER
  • det fins mennesker hvis vesentlige livsinnhold synes å være moralsk selvplaging
     (Harald Schjelderup Innføring i psykologi 250 1957)
  • [maratonløperne] ble sett på som snålinger og små asketer med trang til langvarig selvplaging
     (Thor Gotaas Løping, en verdenshistorie (2021) 152)