selvplagerisk - Det Norske Akademis ordbok

selvplagerisk

adjektiv

FULL BOKMÅLSNORM

ETYMOLOGI

avledet av selvplager med suffikset -isk

BETYDNING OG BRUK

som driver eller viser, er preget av selvplageri

; selvplagersk

SITATER

et grusomt selvplagerisk tvisyn

(Carl Nærup Ord for dagen 226 1929)
sykelig selvplagerisk grubling

(Francis Bull et al. Norsk litteraturhistorie V 332 1937)
Nils’ uro og selvplageriske legning

(Jo Ørjasæter Nils Collett Vogt 81 2004)

Siter denne ordartikkelen