Det Norske Akademis Ordbok

selvpining

selvpining 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd verbalsubstantiv til pine, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
det å pine, plage seg selv
; selvpineri
; selvplageri
SITATER
  • alt han har båret for deres skyld, åpenbarer seg som en meningsløs, årelang selvpining
     (Finn Havrevold Refleksjoner 51 1975)
  • under en stor tilstelning hos Hells Angels i Trondheim i 1996 satte han verdensrekord i selvpining ved å stikke 137 pins i kroppen i løpe av 15 minutter
     (Herman Berthelsen Skjeggete damer og siamesiske tvillinger 140 2002)