selvmedisinering
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd verbalsubstantiv til medisinere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
det å medisinere seg selv
SITATER
-
selvmedisinering med alkohol og tunge sedativer(Tore Rem Sin egen herre 526 2009)
-
jeg tror ikke at det er alkoholen eller narkotikaen som er problemet mitt. Det er bare selvmedisinering(Beate Grimsrud En dåre fri LBK 2010)