medisinere
verb
MODERAT BOKMÅLmedisinerte, medisinert, medisinering 
preteritum
medisinerte
perfektum partisipp
medisinert
verbalsubstantiv
medisinering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[medisine:´rə]
ETYMOLOGI
via tysk medizinieren (jf. også fransk (se) médiciner), fra middelalderlatin medicinare, til latin medicus 'lege'; se medisin
BETYDNING OG BRUK
1
intransitivt
bruke legemidler
SITATER
-
artisten … har forskrevet seg i en spagat av familievennlige fjernsynsopptredener på den ene side og skjørlevnet og tung medisinering på den andre| bruk av narkotiske midler
-
man [finner] raskt … ut at hun medisinerer med et såkalt «tungt ataraxicum»(Dagens Medisin 2009 LBK Dag Coucheron)
-
overførtjeg er af naturen godtroende, og man kan maaske sige om den medicin, livet byder mod denne svaghed – man medicinerer sit hele liv og i altid sterkere doser
1.1
sjelden
være på kuropphold
SITAT
-
hans broder medicinerer her i disse dage
2
transitivt
gi legemidler
EKSEMPEL
-
pasienten ble ikke medisinert
2.1
sjelden, overført
gi som botemiddel
SITAT
-
ironiskden christendom, som vi præster har dogmatiseret ud af verden, den blir nu medicineret ind igjen af d’hrr. læger