Det Norske Akademis Ordbok

selvhjulpen

selvhjulpen 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd perfektum partisipp av hjelpe
BETYDNING OG BRUK
som kan hjelpe, klare seg selv (uten bistand fra andre)
SITATER
  • i 1875 var vi … henimot selvhjulpne med korn
     (Samtiden 1912/608 Olav Sendstad)
  • [nåtidens kvinner] er blit saa selvstændige og selvhjulpne, men vi gifter os naa allikevel den dag vi kan med hvemsomhelst
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 262 1919)
  • en virkelig selvhjulpen kar, som ikke saa let stod fast om det knep
     (Gabriel Scott Alkejægeren 157 1933)
  • det går ikke an å støte ham fra sig før folk er sjølhjulpen
     (Magnhild Haalke Dagblinket 43 1937)
  • [et] selvhjulpent samfund
     (Morgenbladet 1939/160/1/3–5)
  • landsfolk måtte legge seg etter å bli selvhjulpne i bokveien og la seg ofte til store private biblioteker
     (Wilhelm Munthe Boknåm 126 1943)