Det Norske Akademis Ordbok

selvberget

selvberget 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLselvbergede
flertall
selvbergede
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. norrønt sjálfbergi, sjálfbirgr, sjálfbjargi; annet ledd perfektum partisipp av berge
BETYDNING OG BRUK
om person, land, samfunn
 som kan berge seg selv
; som har nok til eget bruk
; selvforsynt
; selvforsørgende
 | jf. selvbergende
; jf. også selvberger
EKSEMPLER
  • landet er selvberget med mat
  • være økonomisk selvberget
overført, sjelden
 selvsikker
; selvtrygg
 | jf. selvbergende
SITAT
  • [han var] blit saa opgjødd og kry og selvberget
     (Sigrid Undset Korset 125 1922)