selvhersker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
person som hersker med uinnskrenket makt
| jf. selv
EKSEMPEL
-
Russlands tsar var selvhersker i sitt rike
SITATER
-
[en ektemann] var selvhersker og autokrat i huset
-
en dag var en selvherskerens yndling, en annen dag ble en pisket
-
preg av absolutisme … arvet fra den lange rad av orientalske eller halvveis orientalske selvherskere