Det Norske Akademis Ordbok

enehersker

enehersker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk Alleinherrscher; første ledd ene-
BETYDNING OG BRUK
(stats)overhode som hersker, regjerer alene
 | jf. selvhersker, enekonge
SITATER
  • [Christina var] overbevist om, at hun absolut var enehersker ikke bare i sit eget land, men i hele Europa, hvis skjæbne utelukkende avhang av hendes bestemmelser
     (Irma Gram Dronning Christina av Sverige 33 1924)
  • overført
     
    de små tall, pengenøden og motløsheten var eneherskere
     (Øvre Richter Frich Gullåren (1936) 166)
  • før fyrstedømmene ble oppløst, hadde Nord-Pakistan vært fordelt på sju eneherskere
     (Erika Fatland Høyt 59 2020)