Det Norske Akademis Ordbok

selvforsoning

selvforsoning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
(en persons) forsoning med seg selv, med sin egen samvittighet
 | jf. forlikelse
SITATER
  • katastrophens afslutning i hans selvforsoning
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 330)
  • hos ham avføder ikke de rystende erfaringene noen ny innsikt og derfor heller ikke noen mulighet til selvforsoning
     (Erik Bystad Det romantiske opprør 41–42 1998)