Det Norske Akademis Ordbok

forlikelse

forlikelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårli:´k(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forlike, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 det å forlike (seg)
; forsoning
EKSEMPEL
  • de hadde vanskelig for å komme til forlikelse
SITAT
2 
bibelspråk
 soning
; bot
SITAT
  • presten skal gjøre forligelse for ham og han faar forladelse
     (3 Mos 4,31 eldre oversettelse; 1930: soning)