Det Norske Akademis Ordbok

selvbeundring

selvbeundring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
(en persons eller nasjons) beundring av seg selv
 | jf. narsissisme
SITATER
  • sylte sig ind i rørelse og i selvbeundring
     (Henrik Ibsen Vildanden 244 1884)
  • kraftpatriotisk selvbeundring
     (A.H. Winsnes Det norske Selskab 15 1924)
  • det som best førte til suksess var pågående frekkhet, absolutt mangel på meninger, grenseløs selvbeundring, usammenhengende tankesjonglering
     (Herman Willis St. Olav LBK 2004)
  • hvis [menneskene rundt ham] kjøpte bløffen om at narsissisten faktisk elsket seg selv, ville de begynne å imitere selvbeundringen
     (Lena Lindgren Ekko 95 2021)
     | jf. narsissist