Det Norske Akademis Ordbok

selje

selje 
substantiv
BØYNINGen; seljen, seljer
UTTALE[se`ljə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt selja, beslektet med latin salix 'pil, piletre'; jf. også dialektal eller arkaiserende form silju (som i noen tilfeller brukes for å gjenskape balladestil)
BETYDNING OG BRUK
1 
botanikk
 busk eller tre i vierfamilien med helrandede, grågrønne blad og blomster på bar kvist tidlig om våren
 | vitenskapelig navn Salix caprea
SITATER
  • dialektalt eller arkaiserende
     
    et trangt dalføre med bjerk og silju i aasen
     (Jonas Lie Den Fremsynte 83 1873)
  • bjørk og selje grodde tæt mellem gravene, og alle gange og stier var lukket af tornekrat og mandshøie tidsler
     (Hulda Garborg Gaaden 107 1916)
  • kratt, rester av urskog, halvmørke søkk, nesten usynlige bekkeleier, gjengrodde områder med tynne grener av or og selje
     (Inghill Johansen Klage LBK 2001)
  • ung bøk og gammel eik og en aning selje, det er det hun leter etter
     (Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)
2 
ved, virke av selje