sekretær
substantiv
ETYMOLOGI
fra fransk secrétaire, av senlatin secretarius 'fortrolig rådgiver, sekretær', grunnbetydning 'person som tar hånd om hemmelige eller private saker'; til latin secretus 'hemmelig, skjult'
BETYDNING OG BRUK
1
kontormedarbeider som utfører administrativt arbeid (som
å svare på henvendelser (på telefon, e-post o.l.), skrive brev og
referater og drive (enklere) saksbehandling)
SITATER
-
hun har meddelt sekretæren på forværelset at det dreier seg om en savnet person, men at hun vil snakke med politifullmektigen personlig
-
en gang hadde det vært ansatt flere lensmannsbetjenter her, og kontoret hadde egen sekretær(Levi Henriksen Snø vil falle over snø som har falt LBK 2004)
2
funksjonær med ansvar for (koordineringen av) det praktiske
arbeidet i ledelsen av et parti, en forening eller annen organisasjon
| jf. generalsekretær
SITATER
-
stillingen som politisk sekretær ved havrettsministerens sekretariat
-
for å komme inn i partiledelsen som sekretær eller nestformann var langvarig erfaring fra partiapparatet det viktigste kriteriet(Hans Olav Lahlum Noen av oss har snakket sammen LBK 2010)
3
(kommodelignende) møbel, skrivepult med skriveklaff til
å slå ned
; skatoll
SITAT
-
en sekretær der, et chatol der, lutter pragtstykker med lueforgyldte bronzer