Det Norske Akademis Ordbok

seigmann

seigmann 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av seig og mann; senere registrert varemerke i flertall Seigmenn
BETYDNING OG BRUK
godteri med geléaktig konsistens formet som et lite menneske
SITATER
  • Knerten som bodde på hotell hadde ydet proviant i form av tyggegummi, seigmenner og sukkertøi
     (Aimée Sommerfelt Stopp tyven! 78 1934)
  • det var to seigmenn for en øre den gangen
     (Johan Borgen Barnesinn 48 1937)
  • [han har] munnen full av seigmenner
     (Tove Nilsen Skyskraperengler 170 1982)
  • hun knyttet svart sytråd rundt halsen på seigmenn og hengte dem i pipa [på pepperkakehuset]
     (Vigdis Hjorth Hva er det med mor 65 2000)
  • jf.
     
    kjenner De et slags slikkeri som heter Seige Menner?
     (Ola Viker Dommerbordet 20 1955)