Det Norske Akademis Ordbok

seierspall

seierspall 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av seier og pall
BETYDNING OG BRUK
idrett, også overført
 liten trappeformet forhøyning som de tre beste står på under utdeling av premier og medaljer
SITATER
  • diskoskasteren Consolini … steg opp på seierspallen på Bislet som europamester
     (Aftenposten 02.10.1946/7/1)
  • her var pressetribune, mosjonsbenker, speakertjeneste med rundetider og seierspall
     (Kjell Aukrust Slipp ham inn! 135 1979)
  • guttelaget ble nummer fem, bare få sekunder fra seierspallen
     (Østlendingen 02.03.1981/11)
  • to nordmenn på seierspallen i den alpine verdenscupen har vi aldri hatt før
     (Dagbladet 1990/26/29/3)
  • en lerdueskytter med ambisjoner om å nå seierspallen
     (Lasse Johnsen Å skyte med hagle 113 1997)
  • [han] besteg det øverste trinnet på seierspallen
     (Ola Bauer Forløperen 107 1999)
UTTRYKK
tapetsere seierspallen
muntlig
 innta alle trinn på seierspallen
; ta de første (tre) plassene i en konkurranse
 | jf. tapetsere
  • lokale skyttere tapetserte seierspallen i juniorklassen