Det Norske Akademis Ordbok

schnauzer

schnauzer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; schnauzeren, schnauzere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
schnauzeren
ubestemt form flertall
schnauzere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃnao´ts(ə)r], [ʃnao´s(ə)r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Schnauzer, til Schnauze 'snute'; betegnelsen viser til den skjegglignende hårveksten rasen har på snuten
BETYDNING OG BRUK
1 
zoologi
 fellesbetegnelse for hunder (av forskjellig størrelse, riesenschnauzer, schnauzer og dvergschnauzer) av tyske raser med buskete øyenbryn og stri gråsvart, svart eller grå pels
SITATER
  • for hver tolvte cocktail laugets ledere styrtet i seg med samme uanfektede mine som en schnauzer sluker en biff, nådde han bare å svelgje et par dråper
     (Johan Borgen Hvetebrøds dager 100–101 1948)
  • vi hadde hund. Et stort flott dyr. En schnauzer
     (Bjørg Vik Vinterhagen 20 1990)
2 
zoologi
 mellomstor hund av tysk rase med buskete øyenbryn og stri gråsvart pels
SITATER
  • Sokrates, den gamle schnauzeren til Herman
     (Ketil Bjørnstad Veien til Dhaka 391 1997)
  • idet jeg åpnet brødboksen, kom Josef tassende, den skjeggete schnauzeren logret med halen
     (Thomas Marco Blatt Varsjøen 103 2016)