scenisk - Det Norske Akademis ordbok

scenisk

adjektiv

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[se:´nisk]

ETYMOLOGI

etter latin scaenicus, fra gresk skenikos; jf. tysk szenisch, fransk scénique, engelsk scenic; se scene og suffikset -isk

BETYDNING OG BRUK

litterært

som hører til, er beregnet på eller passer for scenen eller til oppførelse på scenen

EKSEMPLER

SITATER

vor sceniske literatur

(J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 16)

| dramatiske litteratur
scenisk fremstilling

(Henrik Ibsen Samlede verker XV 192)
sceniske kunstnere

(Henrik Ibsen Samlede verker XV 286)
sceniske præstationer

(Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 227)
sceniske forestillinger

(Nini Roll Anker Huset i Søgaten 34 1923)

| teaterforestillinger
en scenisk begavelse

(Morgenbladet 1932/520/2/5)
[skuespilleren var] fra Bergen, saa mange sceneske kunstneres vugge

(Rudolf Muus Kristiania forstadsscener og deres skuespillere 53 1924)
ved siden av sin sceniske virksomhet var han forretningsmand

(Rudolf Muus Kristiania forstadsscener og deres skuespillere 54 1924)
Molières blikk for gjøgleriets sceniske muligheter

(Anne-Lisa Amadou Tartuffes ansikt 21 1970)
om ikke lenge skulle jeg inn til prøven i scenisk improvisasjon

(Eivind Buene Allsang LBK 2012)