sannhetssiger
substantiv
BØYNINGen; sannhetssigeren, sannhetssigere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sannhetssigeren
ubestemt form flertall
sannhetssigere
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
litterært
person som stadig sier sannheter, kommer med avsløringer
e.l.
| jf. sannhetsforkynner, sannhetsvitne
SITAT
-
[i et lite folk] var i grunden en slik sandhetssiger, som gaar løs, ti ganger farligere selv end én, som var rivende gal