Det Norske Akademis Ordbok

sannferdighet

sannferdighet 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av sannferdig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være sannferdig
; oppriktighet
; ærlighet
SITATER
  • dette hemmelighedsvæsen er nær ved at undergrave al sandfærdighed i forholdet til din mand
     (Henrik Ibsen Samlede verker VIII 453)
  • i idéhistorien er sannhet og sannferdighet ofte blitt blandet sammen
     (Trond Berg Eriksen Den usynlige død og andre essays 115 1986)
2 
det å være sannferdig
; sannhet
SITATER
  • vor realistiske litteraturs sandfærdighed
     (Nils Kjær Essays 167 1895)
  • [en] framstillingsform som pretenderer sannferdighet
     (Thomas Lundbo Synkere og svevere 278 2010)