Det Norske Akademis Ordbok

sammentreffe

sammentreffe 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
nå sjelden, om person(er)
1.1 
komme sammen
 | jf. komme/treffe sammen
SITAT
  • prinds Oscar [reiser] directe til Helsingborg for atter at sammentræffe med sin familie
     (Alf Kaartvedt Frederik Stang og Georg Sibbern II 433–434 (1864) Georg Sibbern)
1.2 
treffe (på)
 | jf. treffe sammen med
SITAT
  • det underlige tilfælde, at han her paa samme dag skulde sammentræffe baade med moren, som han ikke hadde set paa fem aar, og med sønnen
     (Stein Riverton Wilson 216 1918)
2 
om forhold, begivenheter
 inntreffe samtidig
EKSEMPEL
  • sammentreffende omstendigheter
SITAT
  • neste fullmåne sammentreffer med det tidspunkt da månen også er nærmest jorda
     (Glåmdalen 03.01.1992/3)