Det Norske Akademis Ordbok

sammenføyning

sammenføyning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sammenføyningen, sammenføyninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sammenføyningen
ubestemt form flertall
sammenføyninger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til sammenføye og føye sammen, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
også overført
 måte noe er føyd sammen på
; resultat av sammenføying
SITATER
  • sangen er noe løs i sammenføyningen, og melodien er uten særpreg
     (Finn Benestad Waldemar Thrane 82 1961)
  • kanten [av brettet] er satt sammen av flere deler, men så fin er sammenføyningen at det er nesten usynlig
     (Anna-Stina Hals Norsk tinn fra laugstiden 22 1976)
2 
også overført
 forbindelse mellom deler som er føyd sammen
EKSEMPEL
  • skuta ruller kraftig i sjøen og knaker i sammenføyningene
SITATER
  • stormkastene slet i [flyve]maskinen som dirret i alle sammenføyninger
     (Leiken Schjelderup Røk 80 1939)
  • hele den lille nordnorske byen rystet i sine solide borgerlige sammenføyninger
     (Finn Bjørnseth Et ildens barn 43 1960)
  • einernaglene gir snekka en enestående svikt i sammenføyningene, og det er en fryd å kjøre den i tung sjø
     (Annemarta Borgen Urtehagen på Knatten 26 1973)
  • tilværelsens sammenføyninger
     (Egil A. Wyller Fra tankens og troens møtested 101 1968)
  • alle sammenføyninger på sledene var surret, for å gi størst mulig elastisitet
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
UTTRYKK
knake i sammenføyningene
vise tegn på å nærme seg et sammenbrudd
 | jf. knake
  • kapitalismen knaket i sine sammenføininger
     (Stein Riverton Ivan den grusomme 39–40 1919)
  • 30–40 år gamle ekteskap knaker i sammenføyningene
     (David Kvebæk Ekteskapet 13 1982)
  • [Romerriket] hadde begynt å knake i sine sammenføyninger
     (Jostein Gaarder Sofies verden 172 1991)