Det Norske Akademis Ordbok

samboer

samboer 
substantiv
BØYNINGen; samboeren, samboere
UTTALE[sa`m:-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd sam-; annet ledd avledet av bo med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person som man deler hus eller rom med
 | jf. kontubernal
SITAT
  • jf.
     
    Sunnmørsbanken og Ørskog Sparebank er samboere
     (Sunnmørsposten 1985/39/6/4–6)
2 
partner, kjæreste som man bor sammen med (uten å være gift med)
SITATER
  • kvinner står fram og forteller om ektemenn og samboere som har mishandlet dem i årevis
     (Bergens Tidende 1981/253/23/1)
  • jeg giftet meg aldri. Men jeg hadde en samboer i tolv år
     (Richard Macker Mord i grevens tid 12 1989)
  • det lå i korta at de skulle bli samboere
     (Dag Solstad Roman 1987 391 1987)