Det Norske Akademis Ordbok

kontubernal

kontubernal 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kontubernalen, kontubernaler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kontubernalen
ubestemt form flertall
kontubernaler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåntubərna:´l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin contubernalis 'teltkamerat'
BETYDNING OG BRUK
litterært
 person (særlig student) som man deler værelse med
SITATER
  • kom blot, lille pige! kom, – lad dog solen, før den daler, see os som contubernaler!
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 50)
  • Josef Linda … som på den tid var Hankas venn og kontubernal
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 98 1942)