salve
verb
UTTALE[sa`lvə]
BETYDNING OG BRUK
1
gni inn med (parfymert) salve eller olje (som ledd i (religiøs)
renselse)
SITATER
-
du [Rut] skal vaske deg og salve deg(Rut 3,3)
-
når du faster, skal du salve hodet og vaske ansiktet(Matt 6,17)
-
[tjenerne] vil føre os i bad, vil salve vort hår og smykke os med roser
-
jeg har fastet og salvet mig
-
konsulen havde barberet sig omhyggeligt, parfumeret og salvet sig af talrige krukker og flasker
-
bispen [lot] Sunnivas legeme salve og svøbe i fint linned
-
slavinnene som salver føttene hans og vifter ham med palmeblad
-
den siste olje var en viktig religiøs handling. Da skriftet den døende for siste gang, hun eller han mottok nattverden, kalt «niste på veien», og man ble salvet(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
2
om eldre forhold, især bibelspråk
innvie til en hellig funksjon eller status (ved å gni
inn med (parfymert) salve eller olje)
SITATER
-
du [Moses] skal salve dem, slik du salvet deres far, så de kan være prester for meg(2 Mos 40,15)
-
Samuel sa til Saul: Det var meg Herren sendte for å salve deg til konge over hans folk, over Israel(1 Sam 15,1)
-
drep ham [Saul] ikke! Hvem kan ustraffet legge hånd på Herrens salvede?(1 Sam 26,9)
-
Jesus fra Nasaret ble salvet av Gud med Hellig Ånd og kraft(Apg 10,38)
-
[Simeon] skulle [ikke] se døden før han hadde sett Herrens salvede(Luk 2,26)| Kristus
-
Guds salvede| keiseren
-
overførtblod-sved i kampen for højere ret salver den vilje, som sejrer til slut
-
den salvede majestæt
-
når kongene ble innsatt, ble de salvet av folket