saldere
verb
MODERAT BOKMÅLsalderte, saldert, saldering 
preteritum
salderte
perfektum partisipp
saldert
verbalsubstantiv
saldering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[salde:´rə]
ETYMOLOGI
via tysk saldieren, fra italiensk saldare, av latin solidare 'gjøre
solid, fast', avledet av solidus 'fast'
BETYDNING OG BRUK
1
handel
betale, avgjøre (restbeløp på en regning)
SITATER
-
i siste instans tilkommer det nasjonalbankene å saldere de internasjonale pengeoverførsler(Samtiden 1931/487 Ingvar Wedervang)
-
til sin dødsdag talte Einar Gerhardsen om «den langsomme revolusjonen» … [Det er] tvilsomt om dette språket spilte noen rolle når f.eks. statsbudsjettet skulle salderes
2
balansere en konto, slik at debet- og kreditsiden blir
like store